Qehenne's Weblog

er ikke noe gøy i det hele tatt.

Er det noe Pjusken ikke liker, så er det å bade. Da må han lokkes og lures. Det er med lange tær han entrer dusjen. Så når C foreslo at hun ville prøve å bade han ute, regnet jeg med at hun ville få en hund som spurtet avsted, med masse såpe i pelsen. Men med litt godis og mye lek ble han faktisk badet ute. Så nå har vi en hund som er fin og blank i pelsen igjen.

tok en Houdini

Pjusken og jeg pleier alltid å ut en liten tur på morgenen. Da pleier han å bare tuste rundt på plenen og gjøre seg ferdig fort med morgentoalettet. Så vil han gjerne inn igjen for å få skjønnhetssøvnen sin.

Men ikke i dag. Nei det var vel ett eller annet fruentimmer som gjorde at han mistet hodet, For plutselig var han borte vekk. Vi hadde besøk av to hundefrøkner her om dagen, og jeg trodde kanskje han hadde tatt turen opp til de.

Jeg satte meg i bilen og kjørte oppover, men ingen Pjusken var å se. Hmmm… hvor i alle dager skulle jeg fortsette letingen? Jeg tenkte at  jeg fikk kjøre den ruta som vi pleier å gå. Når jeg kom ut til der gamle E18 har gått fikk jeg øye på han. Han gikk heldigvis på gang- og sykkelstien, men det var mange biler på veien. Med hjertet i halsen kjørte jeg opp på siden av han. Heldigvis stanset han med en gang, og jeg tror faktisk at han skjønte han hadde gjort noe galt, for han hoppet rett opp i fanget til meg. Jeg fikk han trygt hjem sånn at jeg fikk reist på jobb.

…og aldri sur!

Som sikker mange vet så har jeg en hund og han må jo ut hver dag og luftes uansett vær. Igår regnet det tykt og regntøyet måtte frem. Det er jo bare å kle seg etter været, så er det så utrolig godt å komme seg  ut. Nå har jeg fått med meg mamma på turen og det er jo kjempekoselig. Så nå lufter jeg både mamma, og hunden. (Det er de få julekiloene som skal trimmes bort) Pjusken er ikke like glad i regnvær. Han går nesten på klørne, for å ikke bli for våt, og store omveier for å unngå vanndammene. Vi går og snakker om alt og ingenting., da går den halvtimes turen kjempefort.

Kveldstur

…rett forbi nesen min

Hvor i all verden blir timene av?? Det er ikke mer enn at uka er startet, så er det jammen meg helg igjen. Hva har skjedd siden sist jeg skrev ett innlegg? Det skjer faktisk ikke så mye rundt meg for tiden, eller er det at det skjer alt for mye, slik at jeg ikke ser de små tingene? Det er siste innspurt før mamma og pappa flytter inn i det nye huset sitt. Det tror jeg nok blir greit for alle, både de og oss. Merker jo det at en er vant med sin egen hverdag, og at det er lenge siden jeg bodde sammen med mamma og pappa. Det er også siste innspurt på det andre huset. Derfor er jeg mye barnevakt for tiden. Men for all del det er bare koselig. Når jeg har Angel, skyver jeg alle andre ting til side.

Min eldste datter hadde sin hund på 1 år ute til omplassering. Når de fikk han var jo ikke planen at det ble ett barn og husbygging.Så de følte at de ikke fikk så  mye tid til han som de burde.Det var en dame i Akershus som hadde VELDIG lyst til å overta han. De leverte han på søndagen,kjørte 8 timer frem og tilbake. 6 timer etter  de hadde levert han, ringte dama og sa at hun angret seg! Enden på visa var at de reiste samme 8 timene og hentet han! Glad at hun ringte tilbake til de slik at de fikk hentet han igjen. Den dama håper jeg aldri får seg hund! Der og da bestemte de seg for at han ALDRI skulle omplasseres igjen.

Gizmo

I helgene blir det ikke noe blogging. De er litt “hellig” for meg, Jeg har en mann som pendler, og når han kommer hjem i helgene, prøver jeg å ta “fri” fra alt, slik at vi kan kose oss sammen. Noen daglige ting må jo bare fortsettes i helgene også. Pjusken må ha sine daglige turer.

I kveld har jeg Angel, hun har lagt seg for natta nå, så da får jeg tid til å skrive littebittegranne.

Veden er i hus

På fredagen var vi skikkelig flinke. Veden har vært bestilt en stund, men vi har ikke rukket å få den inn i heimen før nå på fredagen. Først ryddet vi vedboden og så mens vi ventet på at veden skulle komme, feide vi bort alle barnålene som hadde samlet seg i oppkjørslen. Det ble hele 2 1/2 trillebårlass med nåler! Men nå er oppkjørslen fin frem til neste storm. Mens vi holdt på å feie kom Angelica, som vi også skulle passe. Hun var flink og sov seg igjennom all vedbæringen.Pjusken var også behjelpelig.

Pjusken

Hunden vår kom til oss når den var litt over 4 år gammel. Det er en liten papillon hanne. Utrolig lydig og ser ut som han forstår alt. Slo seg til ro hos oss med en gang han kom inn i heimen. Det var litt verre for kattene og skjønne at vi hadde fått oss ett familiemedlem til. Men etter noen dager tok Gamla og aksepterte det lille vesenet som nesten samme størrelse med henne. Det tok noe lengre tid før Fluffy følte at dette var greit. Men nå er de perlevenner.

Han koser seg når han får være med oss i hagen og går ikke utenfor grensen til tomta. Det er merkelig!  Når jeg henter posten står han tålmodig å venter ved plenens slutt. Det værste han vet er regnvær. Da snur han bare i døra og løper inn igjen. Går langt utenom alle vanndammer. Ikke noen typisk badehund det der nei

Pjusken