Besteforeldre

Kan man savne selv om en er blitt over 40

Mine besteforeldre husker jeg veldig godt.  Eller det vil rettere sagt, på den ene siden husker jeg begge to. På den andre siden husker jeg mest bestemor.

«Mor og Far på gården» bodde på hvert sitt sted veldig lenge, så jeg har bare vage minner etter min bestefar.Han flyttet når jeg var ganske liten. Mor ble igjen på gården.De drev gård og var nærmeste nabo til min barndomshjem. Det var alltid noen hjemme på gården og det var vel nærmest mitt andre hjem når jeg var mindre. Der hadde vi nærkontakt med dyr og det var bestandig spennende og gå på låven og lete etter små puseunger som ble født. Mor og Far på gården drev også med torghandel. Vi fikk tidlig være med å lage persillebuketter, bunte løk og gulrotbunter.  Husker enda hvor godt det luktet med alle de friske nye grønnsakene. Smaken av neper som vi tok opp av åkeren og bare tørket jorden av på klærne før vi spiste..mmmmm

gard

Mor lærte meg gleden med å hekle og løse kryssord, og masse annet, som for eksempel å plystre veldig høyt. Tror min mor ble veldig lei av denne plystringen, for det skulle jo øves i flere uker etterpå kan du skjønne!

gard1

«Mor og Far i byen», de hadde alltid tid til å sette seg ned å prate. De var hjemme begge to, pensjonister, men dog så aktive. Far og Mor tok ofte bussen opp til oss. Husker Far var en kløpper til å pusse sølvtøy og vinduer.De samlet alltid familien til høytider. Mor hadde alltid en tur til byen tidlig på morgenen og hadde seg alltid en tur på den faste kafeen sin. Husker alltid at det var så god lukt på spiskammerset hennes. Far var egentlig ikke min bestefar , men du verden, i mine øyne var han den beste bestefaren noen kunne ønske seg, hadde alltid tid til oss. Han lærte oss å lage seljefløyte og hjemmelagde visper. Bestefar  lærte meg å sette pris på en god diskusjon. Vi kunne sitte og diskutere alt mulig, ingenting var tabu og snakke om, og alltid fikk vi svar på det vi spurte om. Av bestemoren min på denne siden lærte jeg gleden av mat og ha tid til mine omgivelser. . Alltid var det kaffe på kjelen, og noe godt på kakefatet. Jeg besøkte de fast hver onsdag og hver lørdag fra jeg kunne kjøre selv,  Og jeg vet at de satte veldig pris på besøket. Dette gjorde  jeg helt til de døde.

morbyen

Det er mange år siden de døde, men innimellom kjenner jeg på følelsen at jeg savner dem.

besteforeldre

3 thoughts on “Besteforeldre

  1. Skjønner godt hva du mener. Det er viktig å ta seg tid til å savne, og å hente frem gamle gode minner. Av og til haster vi så fremover, at vi glemmer historien vår. Den er en del av oss, og har formet oss til de personene vi er i dag. Klem fra Aud

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s