Sommerferien er over

Idag reiste minstejenta vår til Bergen igjen for å studere videre. Andre året på lærerstudie. Heldigvis har de allerede leilighet i Bergen, så en slipper det jaget med å finne seg en ny plass å bo. Besteforeldrene tar kjøreturen over fjellet, slik at de får med seg litt ekstra i sekken. (omsorgspakke) Det har vært veldig godt å ha henne hjemme i sommer, men sommeren går så alt for fort. Det er stille i heimen etter hun og kjæresten reiste. En venner seg utrolig fort til at de er hjemme, og det blir veldig tomt med en gang de reiser. Men heldigvis er det ikke så lenge til vi ser de igjen. Plutselig er de på vei hjem igjen. 🙂

Reklamer

På onsdagen

kom endelig globetrotteren hjem.

Etter fire måneder på «loffen» i Thailand og India, kom endelig globetrotteren hjem igjen. Det er godt å ha henne hjemme, og ikke så vanvittig langt unna. Det har vært noen telefoner som har gjort meg bekymret, mer enn jeg tør innrømme for meg selv. Og det har vært noen avisoverskrifter som har fått meg til å gripe telefonen, bare for å høre at hun svarer i den andre enden. Men stort sett har det gått veldig greit. De har vært fornuftige, og har fått en drøm av minner som de kan ta med seg videre i livet. Men kjenner det på hele meg, at jeg synes det er deilig å ha henne hjemme igjen.

Siste nytt

fra globetrotteren

Jeg har heldigvis hatt kontakt med yngste siden hun reiste.  Takk for Skype, MSN, Epost, mobiltelefon og alle nymotens ting. Jeg hadde 19 minutters samtale med henne på Skype i helgen. Ikke bare hørte jeg at hun hadde det bra. Jeg kunne også se at det stemte. Fikk melding fra henne på Facebook også. Det er deilig å vite at de har det greit. Det roer en mors bekymringer.

En bekymring

eller en opplevelse.

Da har yngstemann reist, og skal være borte i 4 måneder. Hun har spinket og spart, og sammen med to venninner skal hun være på rundreise i Thailand og India. Jeg har litt blandet følelser her. En side av meg sier at jeg håper hun får en opplevelse for livet og mange koselige minner til å ta med seg videre i livet. En annen side av meg maler fram de verste scenarioer, og jeg er en bekymret mor som tenker på alt mulig rart. Vi har avtaler som gjør at jeg føler meg litt tryggere, men det er da ens barn det handler om!

Turen startet i natt. Jeg kjørte henne til venninnen hennes, og moren til henne skulle kjøre dem inn til Gardemoen. En tur som normalt tar 5,5 timer. Denne gangen skulle det ta så mye lenger tid. De ble forhindret to timer på grunn av en ulykke. Og av den grunn rakk de ikke flyet som de skulle ha reist med. Hadde de ikke hatt bagasje ville de blitt med flyet, men alle hadde hver sin sekk. Så i natt overnatter de på Gardemoen, og skal videre med fly imorgen.

Da krysser jeg bare fingrene for at hun får en kjempetur.

Nå sitter jeg og venter

på å få minstejenta hjem igjen

(Vel minstejenta er nå på sitt 19 år, men hun er da minst her i huset)

Hun kommer hjem etter tur til Frankrike. De reiste avgårde en gjeng fra skolen hennes om tirsdagen. Turen skulle gå med buss, fly og buss. Stedet de bodde var Metz (En industriby i det nordøstlige Frankrike). De besøkte også Paris på fredagen. Det skal bli spennende og høre hva de har opplevd når hun kommer hjem.

eiffeltaarnet

Jeg har også vært i Paris på skoletur i 1981. Det ble en opplevelse, men ikke bare på det gode. Vi var 15 år den gangen  (Kan ikke skjønne helt at mamma torde å sende meg avgårde) Vi hadde leid oss inn på ett herberget litt bort fra sentrum.  Vi fikk med oss Notre Dame, Sacré-Coeur,Montmartre,  begge triumfbuene og selvfølgelig Eifelltårnet .Da vi var i Paris var desverre de øverste etasjene i tårnet stengt.

Vi var flere som opplevde å miste lommebøker og noen av oss ble rundstjålet for alt vi hadde handlet.  Men tross alt hadde vi hadde en veldig fin tur med mange inntrykk og opplevelser .