Tannlegen igjen

Aldri så galt, så er det godt for noe. Etter en haug med tid i tannlegestolen, må jeg bare si at skrekken for tannlege er ikke så stor lenger. Nå har jeg gått ofte til tannlege siden juni ifjor, da jeg fikk ødelagt tennene/munnen i mitt sykkelvelt. Det har tatt så lang tid fordi jeg har vært så forslått og ødelagt fra nesen til munnen. Jeg har rotfylt 4 tenner og bygd opp igjen litt på 1 tann. Men heldigvis kan alt la seg reparere, og det går bare en vei……og det er fremover .

Tannlegen

Tannlegen ble besøkt idag.

2 år siden sist gang. Var litt spent på om jeg hadde hull i og med at det var to år siden sist jeg hadde vært på besøk på kontoret. Men jeg har vært flink til å pusse, og ingen hull ble funnet. Litt kry. Nå skal jeg en liten tur tilbake å legge på litt beskyttelse på den ene tannhalsen, slik at det ikke iser. Da er det ett helt år til neste runde.

Jepp

…jeg overlevde i dag også

Jeg har vært hos tannlegen idag. Jeg hadde to hull som måtte fikses på. Og tenk, jeg overlevde! Merker at hun har hatt nok bedøvelse, ja. Den er enda ikke gått ordentlig ut, og jeg var hos henne klokken 8.15 i dag morges. Jeg har hatt ett hovent kinn i hele dag.Men dette er faktisk første gangen jeg har vært hos tannlegen og ikke følt at det var vondt. Hurra for bedøvelse! Kaffen etter besøket var ett sant mareritt å få i seg….. Det var godt at jeg var alene på kontoret idag. Tror ingen hadde orket å høre den slurpingen min. hihihi…….

Hjelp jeg gruer meg

Dette var nok ikke lurt…..

Sitter her og koser meg med julemarsipan og julbrus. Hmmmm…… kanskje jeg ikke skal spise så mye alikevel? Jeg har time hos tannlegen i morgen, og jeg virkelig hater tannleger! Jeg har ett helt nevrotisk forhold til tannleger.Uff som jeg gruer meg!!!!

Håper bare at jeg ikke har hull i noen tenner. Da må jeg til med dobbelt dose bedøvelse og klapp på kinnet av tannlegedamen min. Heldigvis har jeg funnet en koselig tannlegedame som jeg går til. Hun har skrevet i papirene sine at jeg trenger masse trøst og beroligende ord for at jeg i det hele tatt stiller opp til timen.

Jeg har alltid vært veldig redd, helt siden første gangen jeg var hos skoletannlegen.Tror ikke han var så veldig glad i barn, som uffet seg og var redd. Bare lukten av tannlege, har fått meg til å snu i døra. Jeg har bitt tannlegen i fingrene, jeg har fått tabeletter før jeg har reist, jeg har byttet tannleger i fleng, spyttet mitt blir til seigt slim, nesa tetter seg sånn at jeg føler at jeg ikke får puste. Men nå de siste årene har jeg mannet meg opp, og gått frivillig. (Flink jente!)Med løfte om masse bedøvelse hvis jeg trenger det. (Det skulle jo bare mangle at jeg ikke får bedøvelse, det er jo jeg som betaler for den)

Og faktisk nå jeg tenker grundig over det, er jeg nokså sikker på at jeg overlever denne gangen også, tror jeg!