På onsdagen

kom endelig globetrotteren hjem.

Etter fire måneder på «loffen» i Thailand og India, kom endelig globetrotteren hjem igjen. Det er godt å ha henne hjemme, og ikke så vanvittig langt unna. Det har vært noen telefoner som har gjort meg bekymret, mer enn jeg tør innrømme for meg selv. Og det har vært noen avisoverskrifter som har fått meg til å gripe telefonen, bare for å høre at hun svarer i den andre enden. Men stort sett har det gått veldig greit. De har vært fornuftige, og har fått en drøm av minner som de kan ta med seg videre i livet. Men kjenner det på hele meg, at jeg synes det er deilig å ha henne hjemme igjen.

Bangkok

Nervøs jeg ?

Nå har min yngste vært i Bangkok igjen. Og det har vært uroligheter der nede som vi har lest om i Norske medier. Det er litt ille å lese om alle opptøyene som har vært der nede mellom rødskjorter og gulskjortene. Og en lurer konstant på om jentene har det greit. Vi har informert dem på alle mulig måter om det som skjer og vi har bedt dem lese norske aviser samt følge med på UD sine sider. Jentene bedyrer at de har det greit, men de merker at det er noe på gang og at det kryr av bevæpnet politi i gatene. Idag leser jeg i avisen at politiet skyter varselskudd, og at det er store opptøyer.

De reiste heldigvis til Malaysia på mandagen, og nå synker skuldrene ned på normalt nivå igjen. Hun skrev tekstmelding med en gang de var fremme i Malaysia. Men så fikk jeg telefon igår om at minibankkortet hennes hadde tatt kvelden. Da merket jeg at skuldrene omtrent var oppe ved ørene igjen. Heldigvis har hun med seg ett ekstra kort. 3 av 4 måneder er gjennomført av turen, nå er det ikke lenge før de kommer hjem igjen.

Siste nytt

fra globetrotteren

Jeg har heldigvis hatt kontakt med yngste siden hun reiste.  Takk for Skype, MSN, Epost, mobiltelefon og alle nymotens ting. Jeg hadde 19 minutters samtale med henne på Skype i helgen. Ikke bare hørte jeg at hun hadde det bra. Jeg kunne også se at det stemte. Fikk melding fra henne på Facebook også. Det er deilig å vite at de har det greit. Det roer en mors bekymringer.

En bekymring

eller en opplevelse.

Da har yngstemann reist, og skal være borte i 4 måneder. Hun har spinket og spart, og sammen med to venninner skal hun være på rundreise i Thailand og India. Jeg har litt blandet følelser her. En side av meg sier at jeg håper hun får en opplevelse for livet og mange koselige minner til å ta med seg videre i livet. En annen side av meg maler fram de verste scenarioer, og jeg er en bekymret mor som tenker på alt mulig rart. Vi har avtaler som gjør at jeg føler meg litt tryggere, men det er da ens barn det handler om!

Turen startet i natt. Jeg kjørte henne til venninnen hennes, og moren til henne skulle kjøre dem inn til Gardemoen. En tur som normalt tar 5,5 timer. Denne gangen skulle det ta så mye lenger tid. De ble forhindret to timer på grunn av en ulykke. Og av den grunn rakk de ikke flyet som de skulle ha reist med. Hadde de ikke hatt bagasje ville de blitt med flyet, men alle hadde hver sin sekk. Så i natt overnatter de på Gardemoen, og skal videre med fly imorgen.

Da krysser jeg bare fingrene for at hun får en kjempetur.