12-VÆRTEGN Desember

DESEMBER

Etter de 12 dagene fra Lucinatt til jul spådde de været for hver av de 12 månedene i det neste året.
Som været var julemåneden, skulle det bli i tre måneder.

4. desember
Nå skal en ta til med spøting (strikkeing) og spinning til jule og vinterklær.

6. desember
Etter 6 desember skulle intet skje til sjøss.

8. desember
Nå skulle juleølet brygges og klærne skulle vaskes hvite til jul.

13. desember
Denne natten spøkte det.Lussinatt var troll og tusser ute.
Grovarbeidet skulle være ferdig.

16. desember
I dag begynte julebaksten. Det ble laget kors på lefsene, for at alt som ikke hadde kors, tok huldra i julehelga.

18. desember
I dag skulle finlefsene bakes.

21. desember
Den dagen skulle juleølet has på tønne og folk skulle dra rundt å smake juleølet.
Videre ventet folk tøvær den dagen, så det ble lettere å bake – derav KAKELINNA.
Godt vær i dag var tegn på godt år. Man ble frarådet å spinne, kjerne eller utføre arbeid som gikk rundt.

22.-23. desember
Nå var gårdens menn grytidlig opp og hogg juleved.
Det skulle også treskes slik at det ligger korn på låven i julen.
Kvinnene var oppe hele natten for å bake. Alle inkludert tjenestefolk skulle ha hvær sin kake til jul.

23. desember
Nå snur sola.
Værendring kan ventes denne dagen.Var det regn i dag, kunne man vente langvarig regn.
Alt fast blir løst det øyeblikk sola snur.

24. desember JULAFTEN.
Det fulgte lykke med alt arbeid som ble gjort julaften, og derfor ble mange små arbeider utsatt til denne dagen.
Mildvær og regn var et godt merke for neste år. Kaldt og tørt vær, da ble det tørkesommer.
Mye stjerner julekvelden, da ble det et godt multeår.

25. desember JULEDAG.
Denne dagen skulle man holde seg hjemme.
Blåser det sønnavind julenatt, blir det en mild vinter.
Lå det snø på trærne denne morgenen, var det tegn på at kommende år ble godt

25-27 desember
Man kunne ta varsler for fiske, avling og kjærlighet samt liv og død.
I Nord Norge tok de et fat og fylte det med rent sjøvann. Så satte de fatet på bordet og la en duk over, og ingen måtte se i fatet før juledagsmorgen. Rundt kantene på fatet skrev de navnene på de viktigste fiskeværene: Kabelvåg, Stamsund, Røst, Ballstad, osv. Den som først våknet om morgenen, gikk stille og uten å snakke med noen, bort til fatet, løftet forsiktig av duken, og der kunne han se luftblærer på bunnen og rundt kantene. Der blærene stod tettest, skulle det bli det beste fisket kommende år.

26. desember Andre juledag,
Dersom andre juledag var så mye sol at en ridder kunne få salt hesten sin tre ganger, skulle de bli hjelpt med været sommeren etter.

27. desember
Det været vi har i dag skal vi få beholde i en måneds tid.

28. desember BARNEDAGEN.
I dag er det besøkelsesdag for barna. Barn skal få besøke og traktere hverandre.
De kan også få løpe på isen med «iskegger»., som de har stor fornøyelse av. Om kvelden danser de i ring i gildestua.
Slik været er fjerdedag jul, blir sommerværet

29. desember
Været femtedag jul skulle vare i følgende fem uker.

30. desember
Blåst i natt, betyr kronår på korn og ull.

31. desember NYTTÅRSAFTEN.
Dette var en farlig aften. All slags trollskap var ute.
For å holde trollskapet borte, skjøt de skudd over hustakene. I senere tid gikk skikken over til å skyte inn det nye året.
Er det mange stjerner, blir det mye multer.
Blir det blåst, blir bodene (vinter-lagrene) halvfulle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s